Innledning: Obs! Det er
ingen ordbok.
I disse notater prøver jeg å
forklare hvordan jeg forstår ordene i Mind seksjonen av repertoriet. Det meste
tok jeg på sparket men sværte ofte gikk jeg tilbake til Materia medicas
opprinnelige setning for å bedre forstå sammenhengen, da brukte jeg Allen
Eneyclopedia eller Herings Guiding. Da jeg ble usikker på den eksakte
betydningen av et engelsk ord slo jeg opp i The Concise Oxford Dictionary 1911
og i Webster fra 1907. Iblant for å få fram det norske uttrykket bruktt; jeg
Gyldendals engelsk-norsk, andre ganger tolket jeg direkte ut fra den franske
betydningen av ordet kfr Robert Dictionnaire du Francais Primordial.
Jeg går gjennom repertoriet fra side I til 95 og forklarer
ordene etterhvert, men ordene blir forklart bare en gang. Når jeg treffer på
ord eller rubrikker som ikke trenger forklaring hopper jeg over. Dette er mer
en studieveiledning enn et oppslagsverk.
Bruker veiledning.
Slå opp i repertorium til du finner en rubrikk som
du ønsker noen klargjøring om. Notere deg side tall i repertorium. Gå til
INNHOLDSFOTEGNELSE og trykk på side nummer. Dersom ordet ikke er forklart på
den siden kan det hente at ordet er forklart tidligere. I så fall kan du prøve
å finne den ved å bruke ”SØK” i ”Rediger meny”. Lykke til
Når det gjelder symptomer kan
man si at man prater om fire forskjellig kvaliteter av symptomer:
1)- Registrert symptom er et
symptom som en prøver har opplevd. Kent brukte kun symptomer fra pålitelig prøvning
og han aksepterte kun symptomer som virket sannsynlig ut fra midlets virkning
forøvrig. For eksempel om en prøver rapporterer misdannelser på negler under
prøvning av et middel som hos flertallet av prøveme viste seg å påvirke hjerte,
blodkar og åndedrettsorgan ville Kent ikke ha stolt på denne informasjonen.
2)- Bekreftet symptom er et
registrerer symptom som er blitt observert hos mer enn en prøver.
3)- Beviste symptom er enten
et registrert eller et bekreftet symptom som i ettertid er blitt kurert hos et
annet menneske.
4)- Kliniske symptom er et
symptom som ikke kom fram under prøvning, men som utvetydig er blitt kurert hos
mer enn 2 pasienter.
Når det gjelder gradering av
symptomene må det understrekes at gradering på ingen måte reflekterer
intensitet av symptomet. Å tro at gradering har noe med intensiteten å gjøre er
en tragisk misforståelse.
Fet type er reservert enten,
for symptomer som er registrerer hos flertallet av prøveme, og dermed
bekreftet, og senere bevist ved å ha, gjentatte ganger, kurert symptomet hos de
syke,
eller for patologisk tilstand,
som konsekvent har vist seg å ha en tilknytning til midlet.
Skrå skrift er reservert enten for
symptomer som er registrerer hos noen prøvere (mer enn 2), og dermed bekreftet,
og senere bevist ved å kurere symptomet i noen tilfeller, eller for
patologisk tilstand som ofte har vist seg å ha en tilknytning til midlet.
Normal skrift er reservert
for symptomer som er dukket opp hos en eneste prøver (registrert men ikke
bekreftet), men som enten er et symptom som kom fram meget sterkt hos en
pålitelig prøver og/eller at symptomet senere er bevist ved å kurerte symptomet
i noen tilfeller, eller for patologisk tilstand som noen ganger har vist seg å
ha en tilknytning til midlet.